Annonse

En sykepleier forteller: Klokken var 08:30, da en 80 åring kom til mottaket!

Av

Dette er en historie fortalt av en sykepleier.

Det hele startet en morgen kl 08:30 da en 80 åring kom til mottaket.
Han skulle ta bort noen sting på et sår han hadde på sin tommel.
Han sa at de måtte skynde seg, fordi han hadde dårlig tid – Han skulle i et viktig møte kl 09:00.

Jeg visste at dette kom til å ta lengre tid enn det denne mannen hadde forventet.
Det kom garantert til å ta over 1 time før noen i det hele tatt hadde tid til å se på han, ettersom det var mye trafikk denne dagen.
Jeg ba han sette seg venterommet, til det var hans tur.


Jeg så at han hele tiden så på klokka og var veldig stresset, så jeg bestemte meg for at jeg kunne hjelpe han med en gang.
Dette kunne jeg gjøre siden jeg ikke hadde noen pasienter, da kunne jeg heller bruke tiden min på han.

Jeg så kjapt at såret hans hadde grodd fint, og at det så bra ut. Jeg fikk tak i en av legene som gikk forbi, slik at han kunne få av sine sting på tommelen.

Vi begynte å snakke sammen mens vi behandlet såret, og jeg spurte om han hadde andre legebesøk denne dagen siden han hadde så dårlig tid. Han fortalte meg at grunnen til at han hadde dårlig tid, var at han skulle tilbake til sykehjemmet for å gi hans syke kone frokost.



Bilde: Kilde

Jeg ble nyskjerrig og lurte på hvordan det stod til med hans kone, siden han måtte hjelpe henne.
Han fortalte meg at hans kone hadde hatt alzheimers i lang tid, og at han hadde passet på henne i mange år.
Jeg lurte på om hun kom til å bli urolig og opprørt om han ble litt for sen?
Da svarte han at hun ikke lenger visste hvem han var lenger, og at det hadde vært slik i 5 år.

LES OGSÅ: Den eldre mannen er ute å kjører midt på natten!

Jeg spurte videre, går du fortsatt dit hver eneste dag, når hun ikke en gang vet hvem du er lenger?

Han tok min hånd la den andre hånden sin på hånden min,  og så på meg å sa:
Hun vet ikke hvem jeg er, men jeg vet hvem hun er!

Jeg kjente tårene presse seg på, det han sa traff meg rett i hjertet.
Tårene trillet forsiktig ned fra mitt skinn, og da tenkte jeg at en sånn kjærlighet vil jeg også ha!

Hilsen sykepleieren

Del gjerne videre denne sterke historien om ubetinget kjærlighet.

Forsidebilde: Kilde

Relaterte artikler