Pernille M. Maurstad har vært mamma i seks uker. Nå deler hun en ærlig og sterk film som fanger små og store øyeblikk fra den første tiden med sitt nyfødte barn – en tid som har vært full av kjærlighet, overveldelse, sårbarhet og tårer. Det er ikke bare én scene som vises – det er en samling av øyeblikk som sammen forteller en historie mange vil kjenne seg igjen i.
«6 uker som mamma! De beste ukene i mitt liv.», skriver hun. Med myke klipp og ekte følelser får vi bli med inn i hennes nye hverdag. Det er intime glimt fra sykehuset, små stunder hjemme, hjertevarme smil og tårer i øynene – og gjennom alt strømmer én ting: kjærlighet.
Hun forsøker ikke å gjøre seg til, eller å presentere morsrollen som noe perfekt. Tvert imot. Det hun viser er ekte, rått og dypt menneskelig. Hun skriver:
«Allikevel er det overveldende å bli en helt ny versjon av seg selv.»
Det er en film som ikke trenger store ord for å røre. Kontrastene mellom latter og tårer sier alt. Øyeblikket der hun ser på babyen med blanke øyne. Smilet som bryter frem etter utmattelse. Et blikk inn i et liv som aldri blir det samme igjen.
Se dette innlegget på Instagram
«Jeg er ikke på jakt etter råd og tips, men ville bare dele noen tanker – i tilfelle jeg ikke er helt alene.»
Og hun er langt fra alene. Responsen lar ikke vente på seg. I kommentarfeltet takker følgerne henne for å dele, for å være ærlig og for å vise en side av mammarollen som altfor sjelden får plass i offentligheten. Mange kjenner seg igjen i det hun skriver – og i det hun viser.
Dette er ikke en glattpolert «mammavideo». Det er et hjerteslag fanget på film. Et rop om nærhet, et ønske om å være ekte i noe som er både fantastisk og fryktelig slitsomt på samme tid.
«Det er et under, og noen ganger føles det som jeg sprekker av kjærlighet.»
Og det er nettopp det denne filmen handler om. En kropp og en sjel som prøver å romme alt det nye. En ny rolle. Et nytt liv. Og en kjærlighet som aldri helt lar seg beskrive.
LES OGSÅ: Carola Häggkvist deler tårevåt beskjed som har fått over 48.000 reaksjoner: «Jeg ser at…»
👉 Del gjerne denne historien videre – flere trenger å kjenne på at de ikke er alene.
