Annonse

Pappaen finner sin datter naken på sofaen med en hjemløs mann – Da gjør han noe helt ubeskrivelig!

Av

Historien har blitt lagt ut på Reddit av en far som forteller hvor frustrerende det kan være å ha en tenåring i huset.
Det er ikke bestandig at man som foreldre vet som er helt riktig når det gjelder reaksjon og konsekvens av handlinger, hverken små barn eller tenåringer, man får ikke utdelt en fasit når man får et barn. De fleste bruker sunn fornuft og erfaring, og denne faren tok et godt valg som fikk gode resultater.
Dette forteller faren på Reddit.

«En morgen kom jeg ned trappene og så denne spesielle scenen av min 17 år gammel datter som sov på sofaen med en naken ung mann. De sov etter det som må ha vært en natt med «hardt arbeid».
Jeg var veldig stille og lagde frokost, så gi gikk jeg ovenpå og ba min kone, sønn og andre (yngste) datter være veldig stille fordi folk fortsatt sov.

Pixabay

Spisebordet vårt er på den andre siden av rommet, omtrent 6 meter fra sofaen, men rett foran den.
Vi satte oss ned alle sammen og jeg skrek «UNG MANN!!» aldri har jeg sett noen våkne opp og gå raskt fra horisontalt til loddrett!
«Frokosten er klar!» sa jeg med en tone som om jeg gjerne ville suge sjelen hans ut av kroppen hans.
Jeg trakk fram stolen ved siden av meg og sa «Sitt!»
Familien min er taus, alle stirrer rett ned på bordet, ingen rører seg.
De må ha vært de vanskeligste 6 meterne for en naken unggutt å krysse mens han prøver å skjule de edlere deler, ganske imponerende!


Etter at han tok på seg klærne som lå ved middagsbordet, satte han seg.
Sønnen min på 1,92cm klappet ham på skulderen så ham i øynene, sukket og ristet på hodet.
Nå var han virkelig, veldig nervøs, du kunne nesten lukte det.
Og med min beste russiske aksent sa jeg: «min venn, jeg kommer til å stille deg et spørsmål. Svaret du gir er veldig viktig …. for deg». På dette tidspunktet svettet han. «Liker du katter?»

Han var en veldig hyggelig og vennlig fyr og tydelig uutdannet, men ikke stum. Det var noe rart med ham, datteren min forsikret meg om at han var en veldig hyggelig og imøtekommende fyr. Hun hadde kjente ham i omtrent en måned da.
Han kom innom hver dag etter den morgenen, men han ble aldri natten over.
Hver morgen kom han for å hente henne på skolen på sykkelen sin, brakte henne hjem etterpå, sørget for at hun gjorde leksene sine. Passet på henne da hun var syk og vi var på jobb.

Han hadde tålmodigheten til en engel da hun hadde et av sine forferdelige sinneutbrudd.
Han sa at han ikke hadde familie, ingen utdanning, ingen fast jobb.
Hun elsker ham, han elsker henne. Hvem er jeg som skal forhindre at hun lærer av sine egne feil.
Etter at dette hadde pågått i omtrent 8 måneder kom sønnen min til meg, han hadde forhørt seg litt rundt om ham.
Det viser seg at fyren var hjemløs og hans voldelige far tok livet av seg. Moren hans var narkoman og hadde forsvunnet.
Han var 15 år da han måtte klare seg selv, han overlevde i 3 år på gata.


Han sov i parker, på frelsesarmeen, hos «venner», billige hoteller. Han hadde strøjobber på byggeplasser og han jobbet på rideskole med å spa møkk. Det var der datteren min møtte han. Hun er en 17 år gammel kvinne … med rasende hormoner …
Da sto jeg der da med en ung mann på 18 eller 19 år gammel som var høflig, og som kommer smilende inn, som forlater oss smilende uten å be om noe. Noe som gjør barnet mitt lykkelig.

Noen ganger når han ikke kommer fordi han har en jobb, savner vi ham. De er ikke kompiser, men sønnen min kommer veldig godt overens med ham. Min yngste datter stoler på ham ubetinget, og min kones morsinstinkt ser ut til å ha utvidet seg. Og jeg? Noen ganger bekymrer jeg meg for ham, jeg vil at han skal være lykkelig.
Jeg fortalte kona og den yngste hva jeg vi visste om ham. Jeg hadde vanskelig for å fortelle det.
Jeg ble skuffet over min eldste datter. Hun visste, hun burde ha fortalt oss det. Hun elsker ham og lar ham dra hver natt for å dra …. hvor ???? (hjerteløse bitch)

Dagen etter ga jeg ham en nøkkel til huset vårt. Jeg fortalte ham at jeg forventet at han skulle komme hjem hver natt. I løpet av de neste ukene fikset vi de meste og vi tok ham med å handlet møbler. Han var ganske flink til å lage ting og han ønsket å være sin egen sjef, han likte å bygge ting. Vi sørget for at han fikk en utdanning som gjorde at han kunne gjøre akkurat det.
Det var i 2000. Nå 15 år senere har min svigersønn og datter en blomstrende virksomhet. De har gitt meg 3 flotte barnebarn, tvillinger, en jente og en gutt!

Med denne historien kan vi trekke konklusjonen at man «skal ikke skue hunden på hårene», for det kan være mer i en historie hos en person enn det førsteinntrykket gir oss, og forhåndsbedømmelse bør ikke baseres på ytre faktorer alene.

Del videre denne flotte og rørende historien med dine venner!

LES OGSÅ: En hjemløs kvinnen står alene på t-banen! – Hun synger opera og tar verden med storm!

Relaterte artikler