Det unge paret Doug og Melanie Pritchard forventet en normal fødsel med sitt andre barn. Melanie hadde et normalt svangerskap, imidlertid endret alt seg da hun kom på sykehuset.
Ved fødselen fortalte Melanie til en av jordmødrene at det var noe som føltes feil. Hun følte seg svimmel og kvalm. Melanie ble undersøkt av legene, som ikke fant at noe var galt hverken med henne eller babyen.
Etter det skjedde alt veldig fort. Melanies helsetilstand ble dramatisk forverret, alle skjermene i rommet begynte å pipe. Melanies hjerte stoppet.
Moren hadde fostervann emboli som er veldig sjelden. Det skjer omtrent ved 1 av hver 80.000 fødsler. Det antas å være forårsaket av fostervann som kommer i kontakt med mors blodceller og sirkulasjon.
Fostervannet inneholder eggehvite og partikler. Når de havner i morens blodstrøm, antas det å forårsake den utrolig raske og plutselige reaksjonen som oppstod i Melanie.
Melanie fikk akutthjelp, og hennes jentebaby ble født med keisersnitt. Melanie ble erklært død, og familiemedlemmer kom for å si farvel til sin elskede mamma, kone og datter. 24 timer senere skjedde det som sjokkerte alle.
I tre år hadde Doug og Melanie Pritchard vært lykkelig gift, og de fant ut at de ville utvide sin familie.
Under fødselen gikk imidlertid alt galt. Melanie ble rammet av fostervann embolisme, og pusten stoppet. Selv om legene fikk Melanie raskt på operasjonsbordet, klarte de ikke å redde livet til Melanie.
Hjertet hennes sluttet å slå og hun ble erklært klinisk død. Legene sa at Melanie ville trenge hjerte- eller lungetransplantasjon, og selv om hun overlevde, ville hun sannsynligvis bli hjerneskadet for resten av livet. Til slutt greide legene å bringe Melanie tilbake til livet, men situasjonen så mørkt ut.
Mannen Doug forteller «min kone var klinisk død da vår datter ble født, min første tanke var at jeg ville bli enkemann.»
Legene ba Doug forberede seg til å si farvel til sin kone. Han lente seg over sin kone for å gi henne en siste kyss.
«Hvis du har kraft igjen i deg, begynn å kjempe!» hvisket han til Melanie.
Det så ut til at de få ordene ga Melanie den styrke hun trengte. Melanie åpnet øynene nesten 24 timer etter at hun mistet bevisstheten. Doug viste bilde av datteren deres, Gabriella.
Hun hadde overlevd mot alle odds, mens Melanie kjempet for livet hennes. Det er vanskelig å forestille seg gleden dette paret må ha følt.
Melanie var i stand til å puste alene noen få timer senere. Til tross for legenes informasjon, trengte hun ingen transplantasjon.
Hun trengte ingen medisinering, og innen en uke kunne hun mirakuløst komme hjem til familien sin.
«Hennes utvikling var et mirakel. At hun lever er et mirakel», sier Doug.
Her kan du se en liten film om hendelsen.
Del videre den sterke og rørende historien!