Lise Fjeldstad er en av Norges mest fremtredende skuespillere. Nå har hun delt sin dype og personlige sorg i sin nyutgitte bok «Ordene i speilet». I boken reflekterer Fjeldstad ærlig og rått om å bli gammel, samt sorgen hun opplevde etter tapet av sin ektemann, Per Sunderland.
Se dette innlegget på Instagram
Fjeldstad, som har vært en sentral figur i norsk teater siden hun ble ansatt ved Nationaltheatret i 1975, møtte sin livs kjærlighet, Per Sunderland, på jobb. De var ektepar i 33 år, før Sunderland gikk bort sommeren 2012. I sin bok åpner Fjeldstad seg om ektemannens sykdom og den tunge sorgen etter hans død. Hun forteller om hvordan de forsøkte å leve så normalt som mulig, selv når de visste om hans forestående død. Sunderlands måte å håndtere sykdommen på var å aldri nevne ordet «kreft», men heller kalle det «sykdommen», noe som var hans måte å leve med vissheten om at han skulle dø.
Harlem Alexander røper nye detaljer fra forholdet med Jan Thomas: «Tenk deg det»
«Vi forsøkte å leve så normalt som mulig, men sannheten krøp sakte inn på oss. Jeg vet ikke om den noen gang trengte helt inn. Per nevnte aldri ordet «kreft», «sykdommen» kalte han det. Jeg tror det var den eneste måten han greide å leve med vissheten om at han skulle dø på.» skriver hun i boken.
Se dette innlegget på Instagram
Den dyptfølte sorgen Fjeldstad opplevde etter ektemannens bortgang er en sentral del av hennes fortelling. Hun beskriver sorgen som «et møte med døden» og en form for maktesløs motstand. Denne sorgen førte til at hun følte seg fremmed for seg selv, og hun skildrer levende hvordan hun i perioder lå i sengen under dynen, ute av stand til å gjøre noe som helst, omgitt av en følelse av tomhet.
«Smerten som kom etterpå, kunne jeg ikke forberede meg på. Tapet kastet om på alt. Sorgen er et møte med døden, og døden kan vi ikke kontrollere, så sorg er en form for maktesløs motstand. Den gjorde meg fremmed for meg selv. Det var som om jeg ikke kjente meg igjen i verden hvor alt var som før.» skriver hun i boken.
Fjeldstad, som nå er 84 år gammel, reflekterer i boken om årene som har gått og hvordan det føles å ha kommet til et punkt i livet hvor fremtiden ikke lenger er en del av hennes horisont, bare nåtiden. Hun deler sin visdom og erfaringer fra et langt liv i rampelyset, og hvordan hun nå navigerer i denne nye fasen av livet sitt.
«Det kjentes trygt på et vis. Da var jeg ikke i stand til å gjøre noen ting, da var det bare tomhet. Noen morgener, når barna skrålende ankom barnehagen i nabohuset, hendte det jeg fortsatt lå der, trygt pakket inn under dyna.» skriver hun i boken.
Her kan du kjøpe boken hennes
Denne åpenhjertige og gripende fortellingen tilbyr et unikt innblikk i Fjeldstads personlige liv, og gir et sjeldent glimt av de dype, menneskelige følelser som ofte skjules bak offentlige fasader.
LES OGSÅ: Dette er Jan-Egil Granfoss egne ord etter alt som skjer nå: «Jeg har blitt»
Del gjerne videre slik at flere av dine venner får med seg ordene fra hennes bok.
