Helt uoppfordret mens mammaen var i butikken ble Kelly Dirkes avbrutt av en fremmed. Denne kvinnen hadde virkelig noen alvorsord å fortelle Kelly!
Kvinnen anklaget Kelly for å «ødelegge» datteren sin og begynte å lekse opp om hvordan hennes baby aldri ville lære å være uavhengig fordi hun var et bortskjemt barn.
De fleste vil nok ikke våge å dømme andre i forbifarten fordi du aldri vet hva de går gjennom. Denne kvinnen mente hun hadde all rett til fortelle Kelly hva hun skulle gjøre, men Kelly håndterte situasjonen helt briljant.
Ingen kunne muligens vite hva lille Grace hadde vært gjennom fra det øyeblikket hun ble født, til det øyeblikket hun først ble holdt i Kelly`s armer.
Når hun kom hjem satte Kelly seg ned og skrev et åpent brev til kvinnen på Facebook.
Og hennes ord er det flere som kunne ha godt av å lese, det er viktige ord.
Kjære kvinne i butikken!
Jeg har hørt det før, vet du. At jeg «skjemmer bort den babyen». Du var overbevist om at datteren min aldri ville lære å «stå alene.»
Jeg smilte til deg, kysset babyen min på hodet og fortsatte shoppingen.
Hvis du bare visste hva jeg vet.
Hvis du bare visste hvordan hun tilbrakte de første ti månedene av sitt liv helt alene i en steril metall seng. Det var ingenting som kunne trøste henne, mer enn å suge sine egne fingre.
Hvis du bare visste hvordan ansiktet hennes så ut i det øyeblikket personalet på barnehjemmet fikk meg til å kose med henne for første gang – det var korte øyeblikk av harmoni blandet med ren skrekk.
Ingen hadde noen gang bodd hos henne før, og hun hadde ingen anelse om hva de skulle gjøre.
Hvis du bare visste hvordan hun lå i barnesengen etter å ha våknet, men aldri gråt – fordi hun visste at ingen ville bry seg uansett.
Hvis du bare visste hvor mye angst som er en stor del av hennes hverdag, hvordan hun banket hodet mot barnesengen og hvordan hun vugget seg til å sove, alene.
Hvis du bare visste at babyen i selen er utrolig veldig «selvstendig» – og hvordan vi vil kommer til å bruke minutter, timer, dager, uker, måneder og år på å fjerne den delen av hjernen hennes som skriker «traumer» og » usikkerhet».
Hvis du bare visste hva jeg vet.
Hvis du bare visste at den babyen «synger» for fulle lunger om morgenen og etter sin høneblund, fordi hun vet at hennes skrik kommer til å bli hørt og noen vil løfte henne ut av barnesengen og bytte bleien.
Hvis du bare visste at dette barnet nå blir vugget i søvn av hennes mor eller hennes far, i stedet for alene i en kald seng.
Hvis du bare visste at denne babyen fikk alle til å gråte den dagen da hun kom til oss, hun var desperat i behovet for trygghet.
Hvis du bare visste hva jeg vet.
«Skjemme bort den babyen» det er den viktigste jobben jeg noensinne kommer til å ha, og det er et privilegium. Jeg skal bære henne en stund lengre – eller så lenge hun lar meg få lov – for at hun skal lære at hun er trygg.
At hun har en tilknytning. At hun er elsket.
Hvis du bare visste …
Det kan være veldig fort å dømme folk du ikke kjenner!
Men du vet ikke hva som skjer den personens liv, du har ingen anelse før du har gått i deres sko.
Del gjerne videre om du syns moren svar til kvinnen var bra!