Kronprinsesse Mette-Marit(51) har i et eksklusivt intervju tatt for seg viktigheten av å fortsette kvinnekampen, et tema som er dypt forankret i norsk og internasjonal historie. Hun påpeker hvordan kvinners deltakelse i arbeidslivet og tilgang til barnehager har vært avgjørende for likestillingen i Norge, og hvordan kvinnelige rollemodeller som Gro Harlem Brundtland har vært med på å forme landets politiske og sosiale landskap. Likevel understreker kronprinsessen at kampen langt fra er over, og trekker frem 8. mars som en viktig dag for å markere dette.
Se dette innlegget på Instagram
Et av de mest prekære temaene Mette-Marit tar opp, er mensenfattigdom – et fenomen som berører rundt 500 millioner jenter og kvinner globalt og fører til at mange blir ekskludert fra dagligdagse aktiviteter. Dette gjelder alt fra skolegang til deltakelse i familielivet under menstruasjonen, hvor mange steder i verden betrakter menstruerende kvinner og jenter som urene. Kronprinsessen poengterer hvor essensielt det er å bryte ned disse barrierene og stigmaene, for å sikre alle kvinner tilgang til nødvendige sanitærprodukter og dermed en mer rettferdig og inkluderende verden.
«Jeg har selv, i mitt eget arbeid sett på nært hold en sak som menstruasjon, som fremdeles er så tabubelagt over store deler av verden at vi har å gjøre med en såkalt mensenfattigdom», sier Mette-Marit ifølge klikk.
Se dette innlegget på Instagram
Mette-Marit benytter også anledningen til å hylle kvinner som har kjempet for sine rettigheter gjennom historien, og peker på sin svigermor, Dronning Sonja, som et eksempel på en kvinne som har kjempet for kvinners rettigheter på en utholdende og ofte stille måte. Videre diskuterer hun viktigheten av å forstå og verdsette de fremskritt som er oppnådd takket være kvinnebevegelsen, samtidig som hun påpeker at likestilling ikke bare gagner kvinner, men hele samfunnet.
Se dette innlegget på Instagram
Dette intervjuet avslører en dyptgående forståelse og engasjement i moderne kvinnesaker og viser Mette-Marits rolle ikke bare som en offentlig person, men som en aktiv forkjemper for sosial rettferdighet og likestilling. Det minner oss om at kampen for likestilling er konstant og pågående, og at det er essensielt å både anerkjenne de kampene som er vunnet, og de som fortsatt står igjen.
