Eli Strand(53), kjent fra sin tidligere rolle som programleder i «God morgen, Norge,» har i fem år levd med uhelbredelig kreft. I løpet av denne tiden har hun opplevd mange utfordringer, men nå retter hun fokuset mot arbeidslivet og hvordan kreftpasienter som henne selv blir oversett i arbeidsmarkedet.
I en kronikk deler Eli sin frustrasjon over at mange arbeidsplasser går glipp av verdifull arbeidskraft fordi de ikke gir syke mennesker en reell sjanse til å bidra. Hun har fått nok av festtaler og tomme ord om inkludering i arbeidslivet.
Se dette innlegget på Instagram
Eli understreker at hun, til tross for alvorlig sykdom, har jobbet så mye hun har kunnet, både for å opprettholde økonomien og for å bevare følelsen av å være den samme Eli hun var før sykdommen. Men i møte med byråkrati og politiske fraser om et «inkluderende arbeidsliv» føler hun at virkeligheten ikke samsvarer med løftene.
«Vi er langt fra et inkluderende arbeidsliv,» sier hun ifølge NRK, og etterlyser tiltak som gjør det mulig for mennesker som henne å jobbe selv om de er syke.
Selv har Eli erfart hvordan regelverket ofte ikke tar hensyn til kreftpasienters behov. Etter sin diagnose i 2019 har hun stort sett jobbet, enten redusert eller full tid, men uten å bli belønnet for innsatsen i møte med sykdommen.
Se dette innlegget på Instagram
Hun påpeker at folk i hennes situasjon ofte blir presset inn i NAV-systemet, noe hun har hatt store utfordringer med. Hennes ønske er at arbeidsplasser blir mer fleksible og legger til rette for at kreftsyke kan fortsette å jobbe, slik hun selv har gjort med hjelp fra sin ektemann, Trond Idås.
Eli beskriver sin kamp med kreften, sin frykt for å ikke få se sønnen vokse opp, og den tøffe behandlingen hun har gått gjennom med cellegift og stråling. Hun retter også en pekefinger mot systemet som ofte ikke forstår de daglige behovene til syke mennesker. Hun etterlyser ikke bare tilrettelegging, men handling.
LES OGSÅ: Durek Verrett med ærlige ord til Märtha Louise etter bryllupet – ordene treffer oss rett i hjertet
«Nå er jeg lei av festtaler og fine ord. Jeg vil ha action!», uttaler Eli, med en klar oppfordring om at samfunnet må gjøre mer for å inkludere mennesker som henne i arbeidslivet.
