Christine Koht har hele tiden valgt og være åpen om sin helsesituasjon.
Det var i januar 2019, at det ble kjent at hun hadde fått påvist føflekkkreft.
Hun har vært igjennom mange behandlinger, og har måtte tåle store påkjenninger på kroppen.
Men hun har alltid vært positiv på livet, og har et sterkt ønske om å leve. I en lang periode i 2019, delte hun mye fra sitt liv i en podcast som heter «Koht vil leve.»
Den 19. januar delte hun dette innlegget på Facebook, en liten oppdatering – til alle sine følgere.
Nå har hun kommet med en ny og rørende oppdatering til sine følgere på Facebook.
Denne gangen har hun vært så heldig å få møte Snåsamannen, Joralf Gjerstad. Men ikke ansikt til ansikt, men via Facetime.
Dette er hva hun skriver med sine egne ord:
Siden sist så har jeg opplevd noe utrolig stort og rørende. Jeg har fått møte SNÅSAMANNEN, og blitt healet gjennom FaceTime på dataskjermen. For mamma fikk en melding fra bestevennen til Joralf, Anne, hvor hun fortalte at både hun og Snåsamannen tenkte så mye på meg. Så hvis jeg ville så kunne jeg gjerne få møte han.
SELVFØLGELIG vil jeg møte Snåsamannen!
Men jeg sa at jeg er for syk til å komme opp, men hun sa at han har healet mange gjennom telefon.
Så vi avtalte at vi skulle snakkes kl 18, og jeg tenkte, jøss, han er 92 år og kan FaceTime gjennom Mac. For det har jeg aldri gjort og trengte hjelp for å få det til. Og da fikk jeg se ansiktet mitt på hele skjermen, og jeg så ut som en gigantisk reddik – eller at jeg hadde sovnet i solarium i 2 uker. Herregud, er det dette ansiktet han skal se gjennom skjermen. Og jeg rigget meg til, satte frem isvann, te og kaffe, for jeg tenkte at vi sikkert skulle snakke sammen hele kvelden.
Og jeg var så spent, for er det noe jeg trenger nå så er det fred i hjertet. Jeg er så redd og har så mye angst for om ganeoperasjonen blir vellykket, om jeg får ny infeksjon, kommer i ny koma og blir lam for 5. gang.
Så ringer jeg Snåsamannen på FaceTime. Da ser jeg bare et rom på skjermen og Anne som roper «Joralf, det er ho Christine Koht som ringer, så nå må du se inn i skjermen». Og så får jeg bare se en kjempestor nese og et halvt øye. Og jeg sier «Jeg ser bare nesa hans, kan du be han sette seg litt bakover». Og hun nesten roper «Joralf! Christine ser bare nesa di, ho må få se ansiktet ditt». Og så får jeg se det rørende, fine, litt alvorlige ansiktet hans i noen sekunder før han lener seg fremover igjen for å høre hva jeg sier. Så sier Anne «Fortell om sykdommen din. Du må snakke veldig høyt for han Joralf hører dårlig».
Og jeg roper inn i skjermen «JEG HAR EN SJELDEN KREFT. FØFLEKKREFT I SLIMHINNENE. FIKK IMMUNTERAPI, MEN FIKK DØDELIGE BIVIRKNINGER».
(Jeg ser på han og nå er det bare ett øye og ett øre med på skjermen, og så kommer halve ansiktet frem. Men jeg kan merke at han lytter til det jeg sier.)
«SÅ DØDE LEVEREN. JEG MÅTTE GÅ 1000 MG KORTISON, OG SÅ FIKK JEG LIVSFARLIGE SOPPINFEKSJONER I LUNGENE. LIGGET I RESPIRATOR OG I KOMA TRE GANGER». (Her på Sunnaas er det pappvegger mellom pasientene, så jeg tenker på naboen som hører at jeg roper ut om hvor syk jeg er. Jeg tenker også på at Snåsamannen ser et kjempestort rødt bolleansikt.)
«SÅ NÅ HAR JEG VÆRT PÅ SYKEHUS I 1 ÅR OG 2 MÅNEDER. JEG HAR MYE ANGST FOR Å ALDRI KOMME HJEM».
Så blir det plutselig helt stille, og så sier han helt rolig «Kjenner du varme i nakken?».
Og jeg må kjenne etter- Ja, jeg kjenner at det brenner i nakken.
Det blir helt stille igjen, så sier han «Kjenner du varme i føttene?».
Ja, jeg kjenner at føttene mine er varme.
Så blir det helt stille igjen. Lenge.
Så sier han «Det kjem til å gå bra med deg».
Da sier jeg «Gjør det det? Åååååå, er det sant?».
Og så forsvinner han fra skjermen – og jeg sier «Hallo????»
Skal han ikke si noe mer?
Så sier Anne «Han er en mann med få ord».
«Men kan du ikke si til Joralf at jeg er så urolig, så redd, kan han si noe mer?Hjelpe meg med å få mer fred i hjertet?»
Og Anne roper til Joralf «Ho Christine er så urolig, ho treng mer fred i hjertet».
Så blir det helt stille, og jeg hører Snåsamannen si i bakgrunnen
«Det kjem til å gå bra med deg».
Jeg svarer «Ååååå, så beroligende å høre». Men jeg må spørre «Men sier han det til alle?»
Da svarer Anne «Nei, han gjør ikke det»
«Men hva sier han da?» spør jeg. Da blir han bare helt stille. «Jeg kan love deg at alle han sier det til, blir helt bra igjen» sier Anne.
Tusen takk, Snåsamannen.
Takket være deg så sier jeg denne setningen hver gang jeg har katastrofetanker –
Det kommer til å gå bra med meg!
Når jeg gråter om kvelden, så kommer setningen til meg
«Det kommer til å gå bra
med meg».
Når jeg har smerter i foten, i øynene, i hendene, i ryggen- da hører jeg Snåsamannens rørende stemme:
«Det kommer til å gå bra med deg».
❤️🧡💛💚💙💜
Her kan du se innlegget hun delte med bildet:
La oss sende henne våre varmeste klemmer, og ønske henne riktig god bedring.
Så får vi håpe at de oppmuntrende ordene fra Joralf, vil hjelpe Christine i hverdagen.
Legg gjerne igjen et hjerte og noen gode ord til Christine i kommentarfeltet.
Del gjerne videre for å hylle den sterke og modige dama. Vi heier på deg.
LES OGSÅ: Christine Koht bryter stillheten etter 4 uker: «Jeg ble lagt inn akutt på julaften»
Forsidebilde:
Facebook skjermdump / christinekoht
Youtube skjermdump / TV inter