Annonse

Christine Koht bryter stillheten etter 4 uker: «Jeg ble lagt inn akutt på julaften»!

Av

Christine Koht valgte ganske tidlig at hun ville være åpen om kreftsykdommen.
Hun oppdaterer jevnlig alle sine følgere i sosiale medier om hendelser fra sitt eget liv.

Før jul delte hun den triste beskjeden om at hennes kone, Pernille hadde blitt alvorlig syk.
Da delte hun dette innlegget på Facebook.


Det var en veldig tung og tøff tid for Christine og hennes kjære kone.
Hun delte flere innlegg i etterkant, men den 15. desember delte hun denne filmen av seg selv.

Hun hadde et stort håp før julen, at hun skulle bli kåret til årets navn av VG og Dagbladet.
Og slik ble det, hun vant begge avisene sin kåring. Og ble årets navn i 2019.
Da la hun denne artikkelen på sin Facebook side.


Men etter denne status oppdateringen fra 20. desember 2019, har det vært helt stille fra Christine.
Men nå hun delt en ny oppdatering fra sitt eget liv.  Oppdateringen er gjort på Facebook den 19. januar 2020.
Dette er hva hun skriver med sine egne ord: 

«Nå har jeg fått meg en ispilkesekk som jeg kan brette ut til et bittelite sete. Så nå kan jeg gå med staver og stoppe , og så brette ut sekken sånn at jeg kan hvile ryggen. For jeg har ikke nok muskler til å bære 110 kilo ( jeg sier bare 110 selvom der var 112 sist )
Gleder meg til å gå med min store anonyme jakke i bogstadveien , med ispilkesekk på ryggen, og så midt på fortauet, stolt. ta av meg den store sekken og dra den ut til liten krakk, og hvile ryggen .
Men jeg skjønner ikke at ispilkere orker å sitte på en så bitteliten krakk i time etter time , for halve rompa tyter ut, og er man heldig så får man kanskje 2 små torsk . Men likevel , lykken nå er at jeg kan gå tur helt alene , uten sykepleier . Litt og litt.

Det er lenge siden jeg har skrevet, for jeg har vært både i sjokk og i alarmberedskap siden Pernille ble så dødsyk , og såvidt reddet livet .
Og SÅ samtidig ble jeg jo sååååååå glad for å bli årets navn både i VG OG Dagbladet . Men jeg har ALDRI noen gang levd i en sånn kontrast mellom å vinne alle priser og alle kommer bort til meg og heier , samtidig som jeg jobber med å søke sykehus seng fra nav , være veldig sliten , bekymret for Pernille . og ha så mye smerter i kroppen . Og ikke få Pernille på besøk , for hun er så svak og sliten . På kvelden når jeg skal sove så bare renner tårene , for jeg savner så voldsomt å få komme hjem . Samtidig som jeg har kreft med spredning. som jeg skal sjekke nye svulster på radium hver 3. Mnd . Jeg har aldri følt meg så sårbar og naken . Jeg får fortsatt sjokk når jeg ser meg i speilet . Er dette meg ?»

Det er sterkt å lese hennes egne ord, men vi er glad hun er åpen og vil dele med oss.
Hun fortsetter videre i innlegget og skriver følgende:

«Men som alle sier , alt det fargerike som jeg pyntet meg med før kommer likevel ut av min personlighet .
Og hver gang jeg tenker at det ser ut som jeg har ligget under fontenen med sjokolade i Charlo og sjokoladefabrikken i mange mnd, så tenker jeg alltid , takket være tykk så LEVER jeg.

Målet nå er at jeg får en ganeoperasjon sånn at jeg får puste gjennom nesa. Og da kan jeg unngå de farlige infeksjonene i lungene , og kanskje unngå flere koma og kanskje dø.
Så bivirkningene av min kreftbehandling har vært voldsomme.
Så kontrasten er er så enormt stor mellom pris. og så kunne stå og greie å ta på meg en truse , greie å ta på meg sko selv, rydde rommet uten å måtte sette meg ned hele tiden , for ryggen verker .
MEN hvis jeg overlever og kan få leve et enkelt rolig liv med Pernille en god stund , så kan jeg love at jeg kommer til å lage det morsomste og mest meningsfulle show jeg noengang har laget.

Så må jeg tilslutt takke for alle gøye fine rørende gaver og brev mange av dere har sendt meg. Jeg sparer på alle. Spesielt et brev leser jeg ofte – spesielt fra en mann som skriver at han elsker meg så høyt at han ber for meg mange timer hver dag.
Da jeg ble lagt inn akutt på julaften så satt han oppe hele natten og ba for at lungene mine skulle bli friske .
Jeg blir så rørt av alle som ber – det har jeg aldri opplevd før.
Det er nesten så jeg tenker at alle gudstjenester i Norge avslutter med « vi ber for barna i Syria , for Midtøsten og så for christine koht.»

Hun la også med et bilde der hun sitter på en bag med et stort herlig smil.

 

La oss sammen sende mange styrklemmer og kjærlighet til Christine. 
Legg gjerne igjen et hjerte og noen oppmuntrende ord i kommentarfeltet. 

Du er ei sterk og flott dame Christine, vi sende deg og Pernille alle verdens klemmer og tanker. 

LES OGSÅ: Gutten finner en lommebok som han leverer tilbake – Rett etter får han et hjerteskjærende brev som endrer alt!

Forsidebilde: Facebook skjermdump / christinekoht

Relaterte artikler