Denne historien handler om en liten gutt med navn Ivan, han har en historie som alle bør lese. Han har et utrolig stort hjerte denne gutten.
Men dette er en sterk historie som virkelig har et budskap vi alle burde tenke over, og ta inn til oss. Dette er et problem vi alle må ta tak i, og for all del aldri glemme!
Heldigvis er akkurat denne historien fiktiv men det er alt for mange barn som har det akkurat sånn som denne gutten.

Ivan på syv år elsket foreldrene sine, men han var også kjempe redd for dem. Han ble ofte slått hjemme, uten at han hadde gjort noe galt.
Lille Ivan forstod ikke helt, på skolen var han flink og lærerne likte han. Han prøvde så godt han kan å få nye venner på skolen, men ingen ønsket å leke med han.
De sa han var ekkel fordi han gikk alltid med de samme klærne. Han stjal en jakke på skolen, som hadde hengt lenge uten at noen savnet den. Da han skulle gå hjem fra skolen en dag, var det snøstorm, det var tungt å gå i all vinden og snøen. Plutselig ble han dyttet ned i bakken, sparket i ryggen og i magen når han lå nede. De skrek, ‘’ingen liker deg din idiot’’, før de løp videre.

Han gråt og gråt etter dette, ikke fordi han hadde vondt, han var nemlig vant med å bli slått. Men for at ingen likte han, selv om han likte alle. Når han endelig klarte å komme seg hjem, ventet enda mer kjeft. Moren kom alltid mot han når han kom hjem, rev han i håret og lurte på hvorfor han var sent hjemme. Lille Ivan måtte gå på rommet uten mat og være der resten av denne dagen.
Bare fordi han var sent hjemme og var blitt våt og skitten.
Etter hvert ble karakterene hans verre og verre på skolen, foreldrene fikk beskjed om at noe foregikk siden han egentlig pleide å være flink på skolen.
Hver gang faren fikk beskjed om det, ble han slått hardt, en gang slo faren så hardt at han mistet følelsen i en finger.
Denne fingeren ble aldri bra, dette var enda en ting han ble mobbet for på skolen.

Plutselig begynte han å kjenne en sterk smerte i brystet. Han ønsket ikke å ha denne smerten for han ville ikke være til bry for foreldrene som han elsket så høyt.
Når de på skolen noen dager senere skulle male et bilde av sin største drøm, malte ikke Ivan det samme som resten av barna. De andre barna ønsket seg tøffe biler, nye leker eller andre dyre ting.
Ivan han malte en lykkelig familie, med foreldre som elsket han, dette var hans største ønske. Alt han ønsket seg var noen som var glad i han, som brydde seg om han. Etterpå skulle alle vise bildene sine og fortelle hva de hadde malt, alle begynte å le av Ivan når han skulle presentere sitt bilde. Han fortalte at han største ønske var en familie, da begynte klassen og le enda høyere.
Ivan ba alt han kunne om at de skulle slutte og le, han gråt og sa de heller kunne være stygge med han, men han likte ikke at folk lo av han.

Han sa seg enig med mobberne at han var en pingle og at han var stygg. Men hans høyeste ønske var å ha foreldre som var glade for å se han, som elsket han, og bare kunne gi han en klem.
Enkelt å greit gi han omsorgen han trengte. Læreren prøvde så godt hun kunne å tørke tårene hans, mens noen av elevene enda lo av han.
Da han fikk igjen prøvene sine, og det var et dårlig resultat- ville ikke Ivan hjem. Han somlet så mye han klarte på skole veien for å ikke komme hjem. Han visste hva som ventet ham da han kom.
En kjempe sint mor, som kastet han i bakken så han slo foten sin skikkelig. Hun gikk fra lille Ivan der i smerter på gulvet, en stund senere sa hun at han måtte rydde opp. Hvis ikke kom faren til å banke skikkelig når han kom hjem fra jobb. Han prøvde så godt han kunne å overtale moren til å ikke si noe til faren men det var for sent, han sto i døren. Han sug tak i Ivan som enda lå på gulvet og slo han hardt i ansiktet.

Ivan husket lite og ingenting da han våknet opp på sykehuset alene. Han kunne ikke bevege på fingrene sine i det hele nå. Han så ut av vinduet på foreldre som lekte sammen med barna sine.
Han begynte å grine, han hadde aldri følt en klem fra sin mor. Han ble kun slått av sine foreldre, aldri en klem, aldri noe kjærlighet. De liker han ikke uansett hva han gjør, han prøver å være flink på skolen, han oppfører seg alltid. Fortsatt blir han kun slått av sine foreldre.
Men han elsket foreldrene sine uansett. Selv da han kom på sykehuset for andre gang, på grunn av smertene i brystet. De kom aldri og besøkte han, selv om han ventet og ventet.
Noen dager senere døde Ivan av alle skadene, alene på sykehuset. Da fant legen et brev i handen til Ivan.
Bilde: Pixabay
«Kjære mamma og pappa.
Jeg er lei meg for at dere ikke klarer å elske meg. Jeg er stygg og ekkel og dum, noe som gjør meg redd. Alt jeg ønsket var at dere kunne gi meg en klem eller si dere elsket meg. Jeg ønsket aldri og plage dere. Jeg ønsket at dere kunne leke med meg, eller gå en tur med meg. Jeg er klar over at jeg er en skuffelse for dere, men jeg ønsket aldri og være det’’
Hilsen IVAN
Dette klarte lille Ivan å få ned på papiret før hjertet hans ikke klarte og holde liv i den lille kroppens hans lengre.
Hans hjerte sluttet og slå, like etter han var ferdig og skrive ordene.
Denne historien om Ivan er opprinnelig fra Russland, vi er ikke sikker på om den er sann. Men dette er et så utrolig viktig tema uansett.
Alle barn ønsker å bli elsket, ingen barn klarer å komme hjem til mishandling hver dag.
Alle barn som har det vanskelig hjemme viser tegn uten for hjemmet, se etter tegnene. Følg med på barna rundt deg som du kjenner.
Dette skjer i hele verden og det er ikke alltid de man forventer det fra som gjør dette. Alle barn trenger trygge hjem.
Si fra til fagfolk om du har mistanke om at et barn ikke har det bra.
Del denne viktige historien så de blir mer fokus på barns velvære i hjemmet.
LES OGSÅ: Moren ammer sitt barn på bussen! Da gjør sjåføren noe utenkelig!